Norsk lundehund er en eldgammel hunderase som ble brukt til jakt på sjøfugl over store deler av Norges kyst. Vi vet ikke sikkert hvor gammel den er, men vi har beskrivelse av lundefangst med hund som er over 400 år gammel. Lundehunden har vært et viktig ledd i kyst-Norges næringsvei. Hunden jaktet ved å gå inn til reirene i trange bergganger og steinurner og hente ut levende fugleunger. Kjøttet på lundefuglene ble brukt til menneskeføde, mens fjær og dun ble brukt til sengetøy eller eksportert sørover. Fra 1850-åra gikk man over til å fange lundefugl med nett og det store behovet for lundehunder forsvant. Etter andre verdenskrig var rasen nesten utdødd, men gjenreisningen de siste tiårene har reddet denne norske rasen med de anatomiske særtrekkene. Mer av denne historien kan du lese på
Norsk Lundehund Klubb's sider
Lundehunden er en liten spisshund med skulderhøyde 34-38 cm. Hannhundene er markert kraftigere en tispene. Kroppsformen skal være rektangulær, hunden er altså noe lenger enn høyden. Pelsen er vanligvis brunfarget med hvite tegninger, men andre kombinasjoner er tillatt i standaren. Hannhunden ligger på ca 7 kg mens tipsene ca 6 kg
Spesielt for lundehunden er ekstra-tærne. På forlabbene er det fem treleddete tær og en som er toleddet, mens det på bakbeina er fire treleddete og to toleddete tær. Det ytre øret kan foldes sammen, slik at det indre øret beskyttes mot skitt når hunden arbeider i trange bergganger. Hunden har stor bevegelighet ved at skulderleddet er slik utformet at forbeina kan føres rett ut til siden, mens nakkeleddets fleksibilitet gjør at hunden kan bøye hodet bak på ryggen.
Hele rasestandaren kan du lese på
her.